Der var helga over og jeg sitter igjen med en ekkel og trist følelse... Har hendt så mye rart de siste dagene at jeg skjønner liksom ikke helt hvordan det er mulig! Når alt virker rosenrødt og flott kan det igrunnen være stikk motsatt- helt uten at en vet om det!
Iallefall, det startet med at jeg, Inge og Casper dro på fisketur i forrige uke. For å komme til den plassen der hvor vi skulle stå å fiske måtte vi gå over ei elv. Midt i elva lå det en postkasse med et navn skrevet på. Jeg stussa litt på hvorfor denne postkassa lå akkurat der i og med at jeg kjente igjen navnet...og syntes det hele var rimelig ekkelt egentlig. Nesten litt sånn hentet fra en skrekkfilm opplegg! Men jeg slo meg fort til ro med at vedkommende hadde flytta fra området osv osv...
Et par dager senere var vi på visning. Ei felles visning hvor mange er samtidig! Der dukka han som eida postkassen opp! En meget hyggelig mann som vi ble stående å prate med i ei god stund etter visninga. Det slo meg da vi dro derifra hvor blid og smilende han egentlig var! Nydelige hvite tenner, det fineste smilet og det at han lo og så ut til å være så fornød med livet.
Pappa til sommeren og greier!
Natt til søndag tok han livet sitt.
33 år.
...enormt lite scrapperelatert dette, men jeg kan ikke fatte at det skal være så kort mellom liv og død. To så store ytterpunkter liksom! Hmmm...så husker jeg godt det siste han sa før han dro fra visniga "Nei vi snakkes Inge, kos dokker", så satte han seg i bilen og kjørte!
(Håper det blir lenge til dere snakkes Inge, for jeg vil gjerne ha deg her for alltid du..snufs!)
Ha ei fin uke folkens!!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Uffda...skjønner veldig godt at helgen har satt triste spor etter seg. Helt ufattelig at slikt skal skje :(
Huff, så trist. Livet er ikke bare sort og hvitt nei, og det er forferdelig å høre om de som ikke ser noen annen utvei. Håper det går bra med deg midt oppe i alt *klem*
Legg inn en kommentar