Mitt første møte med elevene mine...

gikk kjempefint!! De viste seg og være en kjempeherlig gjeng så dette lover godt. Jeg skal være kontaktlærer for 1. og 2. klasse og tilsammen er de 8 elever. Gjett om vi skal kose oss! Så etter at møtet med barn og foreldre var over, var det rake veien til Tromsø med Casper som enedelig skulle få fiksa tisse luren som han selv sier.
MEN ingeting fiksing der nei, kun den vanlige sjekken som fastlegen allerede har tatt 3-4 ganger, hvorpå en NOK en gang konstaterer at der er trangt og at et inngrep må til! Pfffff....
Så er det igjen bare å vente på at søknaden skal behandles og krysse fingrene for at ting går kjapt heretter!
Det er 5 mnd siden han blei henvist, legen tippa det tok 4 uker før de opererte...jadda!

Men gutten min er stødig som stål og klager aldri det grann over hvor vondt han har av og til. Og det var så vondt å se tårene som pressa på da legen på sykehuset prøvde å vide ut huden, helt til den revna og han begynte å blø...

Jah, og på tur hjem fra Tromsø ved et av de mange og ikke mindre irriterende røykestoppene til Inge, kom det jammen ei fransk dame gående i pissregn og spurte om å få sitte på et stykke. JAAAADA, svarte Inge (prftfffhhggghh......liksom! NEI?!) akkurat idet jeg så for meg den glinsende kniveggen i veska henne som hun garantert hadde planer om å bruke på disse naive norske stakkarene...
Inge lempa henne i baksetet, mens jeg lette febrilsk etter lommeboka mi. DEN skulle hun iallefall ikke få liksom!!
Bortsett fra at dama var kliss våt, var hun igrunn rimelig ufarlig! Vi er vel hjemme nå og vi overlevde alle tre. Ingen kniv i veska!

Eller...hvem vet!?